Fra 1700-tallet og frem til den russiske revolusjonen i 1917 var russiske skuter et vanlig og kjærkomment syn i Tromsø og andre nordnorske havner. Russiske sjøfolk og handelsmenn som kom i forbindelse med pomorhandelen satte et fargerikt og eksotisk preg på byer som Tromsø, Hammerfest og Vardø. I 1920 kom rundt 1000 russiske flyktninger direkte til Norge sjøveien. De var tilhengere av tsardømmet i Arkhangelsk som rømte fra bolsjevikene. Deretter ble det nesten helt slutt på skipstrafikken østfra. Først etter kommunismens fall ble russiske sjøfolk atter et vanlig syn i Tromsøs gater.
Rustne trålere la til kai for å losse fisk eller ta om bord forsyninger, andre fikk utført reparasjoner ved byens verft eller lå i arrest. Det russiske nærværet ble ledsaget av mye negativ oppmerksomhet i media. Folk satt igjen med et sett av fordomsfulle stereotypier om de russiske sjøfolkene som tjuvfiskere, butikktyver og smuglere på nedslitte rustholker.
Som en motvekt til denne negative stemplingen av en hel gruppe mennesker, som faktisk tilførte byen store inntekter, besluttet Perspektivet Museum i Tromsø å igangsette et omfattende dokumentasjonsprosjekt om de russiske sjøfolkene. Vi henvendte oss til dem og spurte: Hvem er dere egentlig, hvordan er livet om bord, hvilke tanker har dere om oss nordmenn og hva er deres fremtidsperspektiver? Samtalene foregikk om bord på trålerne og på museet, men også i Murmansk, der vi besøkte familiene til noen av sjøfolkene vi hadde møtt i Tromsø. Undersøkelsen munnet i 2007 ut i en museumsutstilling og boken Flytende russisk. Sjømenn fra øst møter Tromsø.
Torsdag 13. november kl. 19-20 vil Caroline Serck-Hanssen, stipendiat i kunsthistorie ved UiB, og tidligere prosjektleder ved Perspektivet Museum, fortelle om virkeligheten til de russiske sjøfolkene. Foredraget finner sted på Bergens Sjøfartsmuseum.
Etter foredraget vil det være mulig å se utstillingen ”Båtfolket”. Studenter har gratis adgang.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar