Mellom 1825 og 1925 utvandret ca. 900.000 mennesker fra Norge til USA. Selv om det gikk bra for de fleste utvandrerne, var det idealiserte bildet av politiske og sosiale forhold i USA mangelfullt. Det gjaldt både Midtvesten og storbyene. Mange opplevde et større skille mellom fattig og rik enn i Norge. I byene levde også mange på eksistensminimum, og økonomisk nedgangstider knekte flere. Under krisen i 1930-årene gikk mange til grunne i slummen. Nede ved vannkanten i Brooklyn fantes det en stor søppelfylling - Ørkenen Sur - hvor flere hundre nordmenn bodde i primitive skur. Mange døde av sykdom og alkoholmisbruk.
mandag 17. november 2008
"Ørken Sur - en slumkoloni i mellomkrigstidens New York"
Mellom 1825 og 1925 utvandret ca. 900.000 mennesker fra Norge til USA. Selv om det gikk bra for de fleste utvandrerne, var det idealiserte bildet av politiske og sosiale forhold i USA mangelfullt. Det gjaldt både Midtvesten og storbyene. Mange opplevde et større skille mellom fattig og rik enn i Norge. I byene levde også mange på eksistensminimum, og økonomisk nedgangstider knekte flere. Under krisen i 1930-årene gikk mange til grunne i slummen. Nede ved vannkanten i Brooklyn fantes det en stor søppelfylling - Ørkenen Sur - hvor flere hundre nordmenn bodde i primitive skur. Mange døde av sykdom og alkoholmisbruk.
torsdag 13. november 2008
Referat fra fagutvalgsmøte 07.11.08
Til stede: Nicolai, Stian, Ingrid, Elisabeth, Reidar, Pål, Peder, Eyvind
i) Økonomisk rapport fra Elisabeth. Vi har nå to kontoer, en vi disponerer selv i Sogn og Fjordane sparebank, og en konto under instituttadministrasjonen. Vi beholder begge.
ii) Planleggingen går som det suser for "fadderarrangementet" for nye historiestudenter i januar. Sannsynligvis blir det film m. innlegg + quiz og øl. Peder og Siri skal rundt å informere på exfac/exphil seminargruppene snart.
iii) Fagkritisk dag. Vi vil ha to arrangementer, ett på dagtid som går på konkret fagkritikk (undervisningsopplegg, pensum, eksamen) og ett på kveldstid som går mer på historiefaget generelt (for eksempel en debatt rundt forskningsrådets rapport: Evaluering av norsk historiefaglig forskning. Bortenfor nasjonen i tid og rom: fortidens makt og fremtidens muligheter i norsk historieforskning, på Landmark e.l. hvor vi klarer å engasjere fagmiljøet, kanskje også få HIFO med på laget). Ingrid sjekker opp mulighetene.
i) Økonomisk rapport fra Elisabeth. Vi har nå to kontoer, en vi disponerer selv i Sogn og Fjordane sparebank, og en konto under instituttadministrasjonen. Vi beholder begge.
ii) Planleggingen går som det suser for "fadderarrangementet" for nye historiestudenter i januar. Sannsynligvis blir det film m. innlegg + quiz og øl. Peder og Siri skal rundt å informere på exfac/exphil seminargruppene snart.
iii) Fagkritisk dag. Vi vil ha to arrangementer, ett på dagtid som går på konkret fagkritikk (undervisningsopplegg, pensum, eksamen) og ett på kveldstid som går mer på historiefaget generelt (for eksempel en debatt rundt forskningsrådets rapport: Evaluering av norsk historiefaglig forskning. Bortenfor nasjonen i tid og rom: fortidens makt og fremtidens muligheter i norsk historieforskning, på Landmark e.l. hvor vi klarer å engasjere fagmiljøet, kanskje også få HIFO med på laget). Ingrid sjekker opp mulighetene.
mandag 10. november 2008
”Flytende russisk: Sjømenn fra Øst møter Tromsø”
Fra 1700-tallet og frem til den russiske revolusjonen i 1917 var russiske skuter et vanlig og kjærkomment syn i Tromsø og andre nordnorske havner. Russiske sjøfolk og handelsmenn som kom i forbindelse med pomorhandelen satte et fargerikt og eksotisk preg på byer som Tromsø, Hammerfest og Vardø. I 1920 kom rundt 1000 russiske flyktninger direkte til Norge sjøveien. De var tilhengere av tsardømmet i Arkhangelsk som rømte fra bolsjevikene. Deretter ble det nesten helt slutt på skipstrafikken østfra. Først etter kommunismens fall ble russiske sjøfolk atter et vanlig syn i Tromsøs gater.
Rustne trålere la til kai for å losse fisk eller ta om bord forsyninger, andre fikk utført reparasjoner ved byens verft eller lå i arrest. Det russiske nærværet ble ledsaget av mye negativ oppmerksomhet i media. Folk satt igjen med et sett av fordomsfulle stereotypier om de russiske sjøfolkene som tjuvfiskere, butikktyver og smuglere på nedslitte rustholker.
Som en motvekt til denne negative stemplingen av en hel gruppe mennesker, som faktisk tilførte byen store inntekter, besluttet Perspektivet Museum i Tromsø å igangsette et omfattende dokumentasjonsprosjekt om de russiske sjøfolkene. Vi henvendte oss til dem og spurte: Hvem er dere egentlig, hvordan er livet om bord, hvilke tanker har dere om oss nordmenn og hva er deres fremtidsperspektiver? Samtalene foregikk om bord på trålerne og på museet, men også i Murmansk, der vi besøkte familiene til noen av sjøfolkene vi hadde møtt i Tromsø. Undersøkelsen munnet i 2007 ut i en museumsutstilling og boken Flytende russisk. Sjømenn fra øst møter Tromsø.
Torsdag 13. november kl. 19-20 vil Caroline Serck-Hanssen, stipendiat i kunsthistorie ved UiB, og tidligere prosjektleder ved Perspektivet Museum, fortelle om virkeligheten til de russiske sjøfolkene. Foredraget finner sted på Bergens Sjøfartsmuseum.
Etter foredraget vil det være mulig å se utstillingen ”Båtfolket”. Studenter har gratis adgang.
Rustne trålere la til kai for å losse fisk eller ta om bord forsyninger, andre fikk utført reparasjoner ved byens verft eller lå i arrest. Det russiske nærværet ble ledsaget av mye negativ oppmerksomhet i media. Folk satt igjen med et sett av fordomsfulle stereotypier om de russiske sjøfolkene som tjuvfiskere, butikktyver og smuglere på nedslitte rustholker.
Som en motvekt til denne negative stemplingen av en hel gruppe mennesker, som faktisk tilførte byen store inntekter, besluttet Perspektivet Museum i Tromsø å igangsette et omfattende dokumentasjonsprosjekt om de russiske sjøfolkene. Vi henvendte oss til dem og spurte: Hvem er dere egentlig, hvordan er livet om bord, hvilke tanker har dere om oss nordmenn og hva er deres fremtidsperspektiver? Samtalene foregikk om bord på trålerne og på museet, men også i Murmansk, der vi besøkte familiene til noen av sjøfolkene vi hadde møtt i Tromsø. Undersøkelsen munnet i 2007 ut i en museumsutstilling og boken Flytende russisk. Sjømenn fra øst møter Tromsø.
Torsdag 13. november kl. 19-20 vil Caroline Serck-Hanssen, stipendiat i kunsthistorie ved UiB, og tidligere prosjektleder ved Perspektivet Museum, fortelle om virkeligheten til de russiske sjøfolkene. Foredraget finner sted på Bergens Sjøfartsmuseum.
Etter foredraget vil det være mulig å se utstillingen ”Båtfolket”. Studenter har gratis adgang.
tirsdag 4. november 2008
Foredrag om Kong Sigurd Jorsalfares korstog og Thor Heyerdahls Tigris-ekspedisjon
Bergen Sjøfartsmuseum (rett bak HF-biblioteket) arrangerer lørdag & søndag 8-9 november maritime familiedager. Gratis for studenter. Hele programmet.
Lørdag 13.00-13.45
Ei reise til Konstantinopel via Jerusalem. Kong Sigurd Jorsalfares korstog 1108-1111.
Ved Seniorforsker Geir Atle Ersland (Senter for middelalderstudier).
Søndag 13.00-13.45
På tokt med Thor Heyerdahl: Tigris-ekspedisjonen 1977-78
Ved ekspedisjonsdeltager Hans Peter Böhn.
Søndag 14.15-15.00
Kulturens vugge - dokumentar om Tigris-ekspedisjonen (film)
Lørdag 13.00-13.45
Ei reise til Konstantinopel via Jerusalem. Kong Sigurd Jorsalfares korstog 1108-1111.
Ved Seniorforsker Geir Atle Ersland (Senter for middelalderstudier).
Søndag 13.00-13.45
På tokt med Thor Heyerdahl: Tigris-ekspedisjonen 1977-78
Ved ekspedisjonsdeltager Hans Peter Böhn.
Søndag 14.15-15.00
Kulturens vugge - dokumentar om Tigris-ekspedisjonen (film)
lørdag 1. november 2008
Referat fra fagutvalgsmøte 24.10.08
Tilstede: Eyvind, Peder, Nicolai, Jorunn, Eirik, Siri (?)
1. Faglunsj
Det har vist seg vanskelig å få tak i foredragsholdere. Ettersom det nærmer seg slutten av semesteret, satser vi heller på en skikkelig faglunsj over nyttår.
2. Datamaskiner på datasal for hovedfag
Under halvparten fungerer, dette er for dårlig når vi er mange som skriver oppgaver og innlevering nærmer seg. Eirik er på saken, og skal ta kontakt med pc-vakt og eventuelt BRITA.
3. Evaluering av fagfest
Færre enn sist, men relativt kort varsel denne gang. Likevel god informasjon som var lett tilgjengelig. Fortsatt få fra lavere grad. Foreslått å legge ut bilder fra neste fagfest på facebook, så alle kan se hvor kjekt vi har det:)For å få flere tilhengere på facebook-gruppa, vil vi høre med Hilde om hun kan sende ut mail til alle historiestudenter med en link til nettsiden.
1. Faglunsj
Det har vist seg vanskelig å få tak i foredragsholdere. Ettersom det nærmer seg slutten av semesteret, satser vi heller på en skikkelig faglunsj over nyttår.
2. Datamaskiner på datasal for hovedfag
Under halvparten fungerer, dette er for dårlig når vi er mange som skriver oppgaver og innlevering nærmer seg. Eirik er på saken, og skal ta kontakt med pc-vakt og eventuelt BRITA.
3. Evaluering av fagfest
Færre enn sist, men relativt kort varsel denne gang. Likevel god informasjon som var lett tilgjengelig. Fortsatt få fra lavere grad. Foreslått å legge ut bilder fra neste fagfest på facebook, så alle kan se hvor kjekt vi har det:)For å få flere tilhengere på facebook-gruppa, vil vi høre med Hilde om hun kan sende ut mail til alle historiestudenter med en link til nettsiden.
Abonner på:
Innlegg (Atom)